1.Innledning og formål

Om håndboken

Denne håndboken samler i ett dokument alle de tekniske, juridiske og praktiske kravene for å grave ned, montere, tilkoble og sette i drift et komplett minirenseanlegg med tilhørende tilleggsutstyr — slamavskiller, styrebrønn, alarm, isolering og 110 mm hovedavløpsrør i grunnen.

Innholdet bygger på følgende kildemateriale fra anleggets dokumentpakke:

• SINTEF Teknisk Godkjenning TG 20108 (Biovac Standard og Dynamic minirenseanlegg).
• Biovac monteringsanvisning Dynamic 1 m/ styrebrønn (rev. 07.02.2025).
• Komplett installasjonsmanual rør og minirenseanlegg, v3.
• Utførlig veiledning – nedgraving av 110 mm avløpsrør (SN8).
• Norske VA‑miljøblader og NS‑EN 12566‑3.

Bruk håndboken slik: Kapittel 1–6 brukes i prosjekteringsfasen. Kapittel 7–16 brukes på byggeplassen, i den rekkefølgen arbeidene utføres. Kapittel 17–22 brukes etter ferdigstillelse, ved overlevering, service og drift.

2.Lover, forskrifter og søknadsplikt

2.1 Regelverk

2.2 Søknad og ansvarsrett

• Anlegget krever utslippstillatelse fra kommunen (lokal forurensningsmyndighet).
• Tiltaket er søknadspliktig etter pbl §20‑3; det skal være ansvarlig søker (SØK), ansvarlig prosjekterende (PRO) og ansvarlig utførende (UTF).
• Det skal foreligge skriftlig drifts‑ og vedlikeholdsavtale med kompetent serviceleverandør før anlegget tas i bruk.
• Innmåling (GPS) og as‑built‑tegninger skal leveres kommunen før gjenfylling.

3.Systembeskrivelse — minirenseanlegg

Biovac minirenseanlegg er et lavtbelastet aktivslamanlegg med simultanfelling, konstruert som SBR (Sequencing Batch Reactor). Anlegget har tre kamre i én tank: mottakskammer/slamlager, pumpe‑ og utjevningskammer og reaktorkammer.

3.1 Renseprosess (trinn for trinn)

1. Forsedimentering i mottakskammeret.
2. Utjevning i pumpekammer; pumping i satser til bioreaktor.
3. Biologisk rensing (luftet aktivslam) i reaktorkammer.
4. Fellingskjemikalie doseres mengdeproporsjonalt for fosforfjerning.
5. Sedimentering, deretter pumping av renset vann til utløp.
6. Returslam pumpes til slamlager.

3.2 Dokumentert renseeffekt

4.Dimensjonering og kapasitet

Dimensjonering bygger på 150 l/(døgn·person) som normalforbruk. Det skal dimensjoneres for det største forventede antall personer som kan bebo/bruke tilknyttede bygninger.

4.1 Modelloversikt (TG 20108, tabell 1)

Hydraulisk reserve: Anlegget tåler kortere perioder med inntil 50 % hydraulisk overbelastning uten at renseeffekten påvirkes negativt.

5.Prosjektering og grunnundersøkelse

5.1 Tomteundersøkelse

• Grunnforhold: Avklar om det er fjell, leire, silt, sand eller morene.
• Grunnvannstand: Måles i prøvegrop over flere årstider hvis mulig. Maks tillatt grunnvannstand er 1,0 m over bunn tank for Dynamic (1,2 m for Standard 1).
• Telefri dybde avhengig av geografi (1,2–>2,5 m).
• Resipient/utløpspunkt og fall til denne.
• Adkomst for slamtømmebil: Maks 30 m fra bilvei og ikke mer enn 5 m lavere enn veiens høyde.

5.2 Plassering på tomt

• Minst 4 m fra bygning (anbefalt).
• Minst 700 mm mellom anlegget og andre tanker/enheter.
• Ikke under parkering eller kjørevei — anlegget er ikke dimensjonert for trafikklast.
• Plassering må vurderes mot drikkevannskilder og naboeiendommer.

6.Komponenter og tilleggsutstyr

7.Mottakskontroll, transport og lagring

• Mottakskontroll ved levering. Skader eller mangler skal umiddelbart meldes til leverandør (Biovac: frakt@biovac.no).
• Tanken skal aldri sleppes, slepes eller hvile på skarpe gjenstander.
• Bruk alltid løfteører og egnet løfteutstyr. Vaier/kjetting rundt tanken er forbudt.
• Hals og stuss skal ikke berøre eller hvile mot andre gjenstander.
• Tanken må aldri løftes med innhold.
• Styrebrønn lagres tørt og uten store temperatursvingninger.

7B.Forberedelser før gravestart — praktisk sjekkliste fra installatør

Avklaringer som må være på plass før gravemaskinen ruller inn

Dette kapittelet samler de praktiske avklaringene Biovac representant (VMP AS / Simon Poulsen) erfaringsmessig må ha bekreftet før selve gravejobben starter. Brukes som befaringsskjema og som sjekkpunkt på oppstartsmøtet mellom huseier, rørlegger, elektriker, graveentreprenør og serviceleverandør.

7B.1 Eksisterende anlegg — demontering og tømming

• Skal eksisterende anlegg fjernes? Avklar med eier og kommunen om gammel tank/septikkum skal graves opp, knuses i grøften eller fylles med sand og forsegles. Mange kommuner krever at gamle, ikke‑tette tanker tas opp.
• Er tømming bestilt? Slamtømmebil må være bestilt og utført før gravedagen — en full septiktank kan verken løftes eller knuses trygt, og innholdet er forurensende avfall.
• Be om kvittering / tømmebevis fra slamtømmeren — kreves ofte vedlagt ferdigmelding.
• Avklar hvem som er tiltakshaver for fjerning av gammel tank (rapporteres som avfall i sluttdokumentasjonen).
• Asbestholdige rør, gamle plastrør og betongringer skal sorteres og leveres på godkjent mottak.

7B.2 Strøm — kabel, trekkrør og frakobling

• Kan eksisterende trekkrør gjenanvendes? Sjekk at røret er ≥ 50 mm, helt (ikke knekt), og at det er trekketråd igjen. Spyl rent ved tvil.
• Kan eksisterende strømkabel gjenanvendes? Forutsetter at dimensjonen og isolasjonen tilfredsstiller kravene for nytt anlegg (typisk 3×2,5 mm² + jord for Biovac Dynamic). Elektriker avgjør.
• Er strømmen slått av til gammelt anlegg og kabel i grøft? Frakoblet, låst og merket før graving.
• Avtal hvor nytt koblingspunkt skal være (sikringsskap, utvendig kapsling) og hvor langt elektrikeren skal kable.
• Bestill kabelpåvisning (Geomatikk / Gravemelding.no) i god tid — gjelder også for el, fiber, vann, fjernvarme.

7B.3 Innløpsrør og avløp

• Kan eksisterende innløpsrør (avløp fra hus) gjenanvendes? Inspiseres med kamera. Krav: tett, riktig fall (min. 1:100, helst 1:50), ingen knekk, dimensjon Ø110 mm, og materialkvalitet SN8.
• Ved tvil — bytt røret samtidig. Det er vesentlig billigere nå enn å grave opp på nytt om to år.
• Lokaliser og marker utløp til resipient (sjø, bekk, infiltrasjon, kommunalt nett) før graving starter.
• Avklar om det er etablert overvannsløsning som grøften krysser.

7B.4 Bortkjøring av masser, tanker og avfall

• Hvem kjører bort gamle tanker? Avtal pris og mottaksanlegg på forhånd. Plastseptik regnes som næringsavfall.
• Hvor skal overskuddsmasse? Stedlig deponi på tomten, mellomlager, eller bort? Husk at masse fra grøft sjelden er omfyllingskvalitet — den må erstattes med pukk/singel iht. kap. 11.
• Bestill pukk/singel (2–8 mm eller 4–16 mm, iht. kap. 11) levert til tomten — ofte med kran/dumperbil.
• Avtal riggplass for container, masseutlegg og mellomlagring.

7B.5 Graving og nedsetting

• Nedsetting skjer i henhold til monteringsanvisning — løfteører, balansebjelke og kran med tilstrekkelig kapasitet og rekkevidde.
• Grunnvann / drenering / forankring: Tanken tåler maksimalt 1,2 m vann fra bunn i grøften under og etter nedsetting. Hvis det er fare for høyere vannstand (grunnvann, overflatevann, leire), skal drenering eller forankring etableres iht. kap. 9. Aldri sett tom tank i grube med stående vann.
• Fjell eller store steiner som dukker opp under graving: prøv først å flytte anlegget 1–2 m sideveis hvis tomten tillater det. Hvis ikke — varsle eier før arbeidet fortsetter; pigging eller boring/sprengning er en kostnad utenfor opprinnelig tilbud.
• Skråning og grøftesikring iht. forskrift om utførelse av arbeid §21 — spunting eller utslaking ved dybde > 2,0 m og ved usikker grunn.

7B.6 Anleggsdybde og bruk av skjøtehals / løftestasjon

Lokket på minirenseanlegget er ikke bare et lokk — det er huset for elektronikk, lufting og service. Plasseringen i terreng styrer både frostsikring, tilkomst og funksjon.

7B.7 Styreskap / styrebrønn — grensesnitt mot elektriker

• Elektrikerens leveranse ender ved et anvendelig trekkrør Ø50 mm fra anlegget fram til avtalt koblingspunkt. Elektriker trenger normalt ikke å gå helt inn i styreskapet.
• VMP setter opp selve styreskapet/styrebrønnen, monterer kontaktorer og kobler internt i skapet/brønnen.
• Trekkrøret legges med fall mot anlegget for å hindre kondensvann i å samle seg ved skapet.
• Trekketråd legges igjen i røret etter første trekking — gjør framtidig service mye enklere.
• Avtal hvem som leverer og monterer jordfeilbryter (type B for frekvensomformer‑laster anbefales).

Gass og kondens — vern av elektronikken

7B.8 Lufting — over tak eller ved tanken

• Lufting skal alltid være etablert før anlegget settes i drift — uten lufting bygges undertrykk og lukt i huset, og SBR‑syklusen forstyrres.
• Førstevalg: lufting over tak via husets eksisterende avløpslufting (Ø75–110 mm, ført minst 0,3 m over møne / 4 m fra vindu/luftinntak iht. NS 3420).
• Avklar med eier / prosjekterende om slik lufting finnes. Hvis ikke — etabler lufterør ved tanken (egen luftesopp med insektnetting) før rørgrøften tildekkes. Etablering i ettertid betyr ny graving.
• Lufterør ved tanken plasseres typisk på utløpssiden, minimum 1,0 m over terreng, frostfri innfesting.

7B.9 Logistikk og koordinering

7B.10 Sjekkliste — signeres før gravestart

8.Utgraving — grøft og tankgrube

8.1 Geometriske minimumskrav

8.2 Krav til grøftebunn

• Bæredyktig og fri for organiske masser.
• Plan, avrettet og komprimert.
• Tilpasset slik at anleggets lokk havner 50–100 mm over ferdig terreng.
• Styrebrønnens lokk skal stå minimum 80 mm over ferdig terreng.

9.Fundament, fiberduk og oppdriftssikring

9.1 Fiberduk

Fiberduk klasse 3 skal benyttes når grøften står i:

• løs jord, leire, silt eller lignende
• områder med periodisk endring i grunnvannsnivå
• øvrige ustabile masser

Duken legges langs hele grøftekanten, under fundamentet og opp langs sidene, slik at omfyllingsmassene ikke vandrer ut og tanken mister sidestøtte.

9.2 Drenering og grunnvann

• Tankgruben dreneres slik at grunnvannsnivået senkes til 200 mm under bunn i utgravd tankgrube under monteringen.
• Grunnvann skal aldri overstige 1000 mm over bunn tank (Standard 1: 1200 mm).
• Ved ekstreme grunnvannsforhold/tette masser anbefales permanent drenering.

9.3 Oppdriftssikring (forankring)

Når overfylling ikke er tilstrekkelig til å motvirke oppdrift, skal tanken forankres til fjell, armert betongdrager eller støpt betongplate.

Viktig: Mellom tank og forankringspunkt skal det alltid ligge minst 200 mm tykt lag av godkjent omfyllingsmasse. Tanken skal aldri ligge direkte mot betong/fjell.

10.Nedsetting av tank

1. Avrett bunn med min. 200 mm singel (maks 20 mm) eller pukk 4–16 mm. Jevnes ut og komprimeres til et plant fundament.
2. Løft tanken på plass med løftestropper i de godkjente løfteørene.
3. Kontroller vater på tvers ved å legge vateret langs kanten på delveggen inne i tanken.
4. Kontroller vater i lengderetning oppå tanken.
5. Plasser styrebrønnen rett over tanken iht. produsentens tegning (A 8472). Sjekk vater og at lokket kommer min. 80 mm over terreng.

11.Omfylling og komprimering

11.1 Krav til omfyllingsmasse

• Vasket singel maks 20 mm eller mekanisk knust pukk 4–16 mm.
• Massene skal være telefrie og ikke inneholde snø, is, store steiner eller leire.
• Stedlige masser er ikke tillatt som fundament eller omfylling rundt tankkroppen — kun de siste 200 mm under topp mannhull kan utføres med stein‑ og leirefrie stedlige masser.

11.2 Utførelse

12.Nedgraving av 110 mm avløpsrør

Hovedrøret mellom hus/slamavskiller og minirenseanlegg legges som en VA‑grøft etter prinsippene i norske VA‑miljøblader.

12.1 Materialkrav

12.2 Fall

12.3 Lagoppbygging i grøften (normal dybde)

1. Topplag — gress/jord (varierende dybde, stein < 60 mm).
2. Gjenfyllingsmasse — stedlig, stein‑fri.
3. Beskyttelseslag — 20 cm singel 4–16 mm over rørtopp.
4. Sidefylling/omfylling — komprimert singel 4–16 mm rundt røret.
5. Avrettingslag/underlag — 15 cm stabilisert singel 4–16 mm.
6. Naturlig grunn.

13.Rørtilkobling, fall og bend

13.1 Innløp på minirenseanlegget

• Ø110 mm SN8, ført inn i fabrikkmontert gummimuffe.
• Anlegget må stå fullstendig i vater før røret låses fast — slik unngås spenn i plasten.
• Kontinuerlig fall mot tanken. Røret skal aldri bikke oppover eller flate ut rett før innløpsmuffen.
• God komprimering under rørtilkoblingen for å unngå motfall ved setninger.

13.2 Utløp fra anlegget

• Uavbrutt fall bort fra tanken.
• Rør som heller oppover gir tilbakeslag og oversvømmer biologisk trinn.
• Standard tilkobling Dynamic 1 m/styrebrønn: 45° albue Ø110, lengde 300–500 mm; deretter rett rør 160–600 mm Ø110.

13.3 Tilkobling til eksisterende slamavskiller

1. Frilegg eksisterende utløpsrør fra slamavskiller.
2. Ved eldre betong‑/jernrør benyttes fleksibel overgangsmansjett (f.eks. Jet‑kobling) med syrefaste strammebånd.
3. Hold riktig fall (helst 1:50) hele veien fra slamavskiller til innløp på minirenseanlegget.

13.4 Spyle-/inspeksjonskum

Sett ned spylekum Ø315 eller Ø400 mm hvis strekket overstiger 25 m, eller hvis det er retningsendring > 45° totalt.

14.Frostsikring og isolering

• Telefri dybde i Norge varierer fra 1,2 m til over 2,5 m avhengig av sted.
• Ved utilstrekkelig gravedybde: legg XPS‑plater 50–100 mm over omfyllingsmassen før gjenfylling.
• Platene skal stikke minst 30 cm utenfor rør/tank på hver side.
• Ved tank som blir liggende delvis over telefri dybde — markisolasjon på topp og sider.
• For fritidsbolig som står ubrukt om vinteren skal isolering vurderes ekstra nøye.

15.El-installasjon, styrebrønn og alarm

15.1 Krav til strømtilførsel

• Egen 15 A kurs til anlegget.
• Overspennings­vern (grovvern) og lovpålagt jordfeilbryter 30 mA.
• Strømtilførsel til styrebrønn med kabel 3G2,5 mm², godkjent for nedgraving (f.eks. PFSP), lagt i kabelrør 50 mm.
• Skal utføres av autorisert elektriker.

15.2 Skillebryter

Medfølgende sikkerhetsbryter skal ikke monteres i styrebrønnen. Den skal plasseres slik at den er lett tilgjengelig for servicetekniker — gjerne sammen med alarmlampen.

15.3 Alarm

• Alarmlampe varsler ved strømbrudd, blåserfeil og overløpsdrift i pumpekammer.
• Plasseres godt synlig fra anlegget og for anleggseier.
• Kabel: 2×0,75 mm² ved < 50 m, 2×1,5 mm² ved < 100 m.
• Alarmtilkobling utføres av Biovac servicetekniker.

15.4 Pakknipler og kabelinnføring

Strømkabler og alarmkabel føres gjennom egne pakknipler i styrebrønnen — én for strømtilførsel og én for alarm. Tilkoblingen følger koblingsskjema som ligger i styrebrønnen ved leveranse.

16.Vannfylling, ferdigstillelse og oppstart

1. Etter nedsetting og omfylling skal alle kammer i tanken fylles med rent vann.
2. Bruk vannslange direkte i reaktorkammeret — ikke fyll via husets avløp (da fylles ikke reaktorkammeret).
3. Sluttmontering (slanger, alarm, innstillinger og testkjøring) utføres utelukkende av Biovac servicetekniker.
4. Anleggseier har ansvar for å bestille oppstart hos Biovac.

Før servicetekniker kontaktes må følgende være på plass:

• Anlegget er montert iht. monteringsanvisning.
• Anlegget er tilkoblet strøm iht. kap. 15.
• Anlegget er fylt med vann iht. kap. 16.

17.Rekkefølge og samspill — minirenseanlegg og slamavskiller

17.1 Logisk rekkefølge for vannstrøm

1. Bolig / sanitæranlegg — produserer gråvann og svartvann.
2. (Eventuelt) slamavskiller som forbehandling i rehabprosjekt eller der minirenseanlegget krever det.
3. Minirenseanlegg (Biovac Dynamic/Standard) — biologisk/kjemisk rensing.
4. Utløp / resipient.

For nye Biovac‑anlegg er det vanligvis ikke behov for separat slamavskiller — den er integrert i tanken som mottakskammer/slamlager. Slamavskiller benyttes i hovedsak ved rehabilitering av eldre anlegg.

17.2 Tilkobling/bortledning som ikke er tillatt

Følgende skal ikke tilkobles minirenseanlegget:

• Takvann
• Drensvann
• Vann fra utendørs badestamper
• Vann fra vannrenseanlegg (regenereringsvann)
• Avløpsvann fra svømmebasseng

Ved rehabilitering må eksisterende ledningsnett sjekkes nøye, slik at slike kilder ikke kobles inn ved en feiltakelse.

18.Drift, vedlikehold og serviceavtale

• Skriftlig drifts‑ og vedlikeholdsavtale mellom anleggseier og kompetent serviceleverandør er pålagt.
• Minimum 2–3 ordinære servicebesøk per år, avhengig av anleggstype.
• Anleggseier skal sjekke kontrolltavlen daglig når tilkoblede boliger er i bruk, og kontakte serviceleverandør umiddelbart ved alarm.
• Anlegget skal alltid være tilkoblet strøm, også ved fravær (biologien holdes i live av automatisk dvalefunksjon).
• Fellingskjemikalie doseres mengdeproporsjonalt — krever ikke manuelle tiltak ved ujevn belastning.

19.Slamtømming

Forventet slamproduksjon: 0,65 m³ per pe og år. Anlegget skal tømmes før slamnivået overstiger 85 % av tilgjengelig våtvolum i slamlageret.

19.1 Veiledende slamtømmeintervall (måneder)

Uavhengig av belastning anbefales tømming minst hvert 2. år. Rejektvann fra mobil avvanning skal ikke tilbakeføres til anlegget — det kan ødelegge biologien.

19.2 Adkomst for slamtømmebil

• Maks 30 m fra bilvei.
• Maks 5 m lavere enn veiens høyde.
• Andre forhold må avklares med kommunen og slamentreprenør.

20.Sikkerhet og HMS

• Lokk skal alltid være låst, slik at barn og uvedkommende ikke har adgang (pbl §28‑6).
• Lokk skal som minimum tåle fotgjengerlast.
• Bruk verneutstyr ved håndtering av fellingskjemikalie, iht. sikkerhetsdatablad.
• Følg grøftesikringsforskriften ved utgraving — spuntng eller skråning ved dybde > 2,0 m og ustabile masser.
• Aldri gå alene ned i åpne kummer eller tanker — fare for oksygenmangel og giftige gasser.

21.Sjekklister, FDV og dokumentasjon

21.1 Sjekkliste før gjenfylling

1. ☐ Tanken står i vater (på tvers og langs).
2. ☐ Min. 200 mm avrettet underlag av singel/pukk er etablert.
3. ☐ Min. 500 mm sideklaring til grøftekant er opprettholdt.
4. ☐ Fiberduk er lagt der grunnforhold krever det.
5. ☐ Omfylling med singel/pukk 4–16 mm, stampet lagvis.
6. ☐ Komprimering ≥ 90 % Standard Proctor er dokumentert.
7. ☐ Innløps- og utløpsrør har riktig fall, ingen motfall.
8. ☐ Forankring eller tilstrekkelig overdekning mot oppdrift.
9. ☐ Tanken er fylt med rent vann via reaktorkammeret.
10. ☐ Styrebrønn er montert i vater, lokk min. 80 mm over terreng.
11. ☐ El‑installasjon utført av autorisert elektriker.
12. ☐ XPS‑isolasjon lagt der overdekning er < telefri dybde.
13. ☐ Bilder med målebånd/vater synlig er tatt av hele installasjonen i åpen grøft (krav for ferdigattest).
14. ☐ GPS‑innmåling utført før gjenfylling.

21.2 FDV‑dokumentasjon som skal overleveres

• Produsentens monteringsanvisning og brukerinstruks (Biovac Dynamic 1 m/styrebrønn, rev. 07.02.2025).
• SINTEF Teknisk Godkjenning TG 20108.
• Serviceavtale.
• El‑samsvarserklæring og koblingsskjema.
• As‑built‑tegning og GPS‑innmåling.
• Foto av installasjon før gjenfylling.
• Utslippstillatelse fra kommunen.

22.Feilsøking og typiske avvik

V.Vedlegg: tekniske data og referanser

V.1 Hurtigdata Biovac Dynamic 1 m/ styrebrønn

V.2 Referanser

• SINTEF Teknisk Godkjenning TG 20108 – Biovac Standard / Dynamic minirenseanlegg.
• Biovac Environmental Technology AS – Monteringsanvisning Biovac Dynamic 1 m/styrebrønn, rev. 07.02.2025.
• NS‑EN 12566‑3 — Small wastewater treatment systems up to 50 PT.
• EN 13501‑1 — Fire classification.
• Forurensningsforskriften kap. 12.
• Plan- og bygningsloven §28‑6.
• TEK17 §15‑8.
• VPI – Transport- og nedleggingsanvisning for tank i glassfiberarmert polyester (GRP).
• Norsk Vann B20/1016 – Vannforbruk i norske husholdninger.
• Norsk Vanns Sjekkliste — www.va‑jus.no.
• www.avlopnorge.no — produsentens instrukser for slamtømming og prøvetaking.
• www.biovac.no — godkjente serviceleverandører.

V.3 Kontakt

Leverandør / produsent

Biovac Environmental Technology AS
Jeksleveien 59, 2016 Frogner, Norge
Tlf. 63 86 64 60 · kontakt@biovac.no · www.biovac.no

Forhandler / installatør

www.vmp-as.no
Simon Poulsen
Undrumsdal, Vestfold
Tlf. 485 94 963 · sp@vmp-as.no